Kartlegging av en grotte betyr å skaffe seg et tredimensjonalt bilde av grottens utstrekning, beliggenhet og form.
Avhengig av valgt nøyaktighetsgrad velger man hjelpemidler. (Eller kanskje nøyaktighetsgraden avhenger av hvilke hjelpemidler man har tilgjengelig.)
For å oppnå BCRA-grad 5C kreves bruk av målebånd, kompass og klinometer. Dette utstyret må kalibreres, noe det finnes standardiserte prosedyrer for.

I grotten måles, mellom to markerte punkter, avstand, helning og kompassretning. I tillegg måles gangdimensjonene ved punktene. Bredde til venstre, bredde til høyre, høyde over og høyde under. Disse målene benevnes ofte LRUD, fra engelsk Left; Right, Up, Down. Diverse programvare har mulighet for å ta i mot disse målene i forskjellig rekkefølge. Det som er viktig er å finne en rekkefølge som er logisk for deg selv og de du arbeider sammen med, og at denne rekkefølgen brukes overalt. LRUD er foretrukket av mange fordi det ligner på vestlig lesemåte, altså fra venstre mot høyre og ovenfra og ned.

Kartleggingsark i pdf-format. Vannfaste ark anbefales.
NGF har noen hjelpemidler for grottekarlegging for salg og utleie.

Neste skritt er konvertering av den målte avstanden mellom punktene, som kan være skrå i forhold til alle plan, til komponenter langs de forhåndsdefinerte aksene i rommet.X,Y og Z eller her nord, øst og opp. (Merk at en klinometer eller kompass avlesning på 0 grader er et spesialtilfelle, som likevel kan behandles etter de samme regler som enhver annen måling.) Selvfølgelig kan et kart tegnes ved hjelp av andre akser, men disse er innarbeidet som standard og internasjonalt kjente og anerkjente.

Interesserte kan lese litt grunnteori her Her er en nett-kalkulator som kan brukes til å gjøre omregningene. Formler for omregning: Horisontal avstand = målt avstand * cosinus til klinometer vinkelen. Høyde forskjellen = målt avstand * sinus til klinometer vinkelen. Tilveksten på nord aksen = horisontal avstand * cosinus til kompass vinkelen. Tilveksten på øst aksen = horisontal avstand * sinus til kompass vinkelen.

Dette gir grunnlag for en senterlinje og et vertikalsnitt, men når du skal legge på gangdimensjonene må du være oppmerksom på den relative retningen til disse. Den er i rett vinkel på enten den aktuelle eller forrige måling.

Den siste bøygen er tegningen av kartet. Også til tegning finnes det en del forskjellig programvare, men det er også fullt mulig å håndtegne et grottekart.
NGF arrangerer kartleggingskurs med ujevne mellomrom, når tilstrekkelig mange interesserte melder seg. For selvlæring kan vi anbefale Stein Erik Lauritzens kompendium i grottekartlegging, NGB nr 39. Det kan bestilles her!

Uansett, vår oppfordring er: Tegn kartet, og send det inn for publisering i Norsk Grotteblad!

Lykke til!